7. feb. 2012

Den groteske virkeligheten i norsk kyllingproduksjon


Ved inspeksjonar hos kyllingslakterier i Norge i 2011 avdekka Mattilsynet følgande: 4 av 5 slakteri bryt regelverket.

Ved 1 virksomhet ble det i forbindelse med tilsynet under revisjonen observert flere avvik i forbindelse med tipping av konteiner med levende slaktekylling. Det ble observert at slaktekylling falt ned på gulvet under tippinga, en slaktekylling ble hengende fast etter en fot, og en takplate falt ned på slaktekyllinger som allerede var tippet ut av konteineren. Alle disse observasjonene var knyttet til tipping av en og samme konteiner.

2 av virksomhetene benytter strømførende vannbad til bedøving av slaktekylling. Ved 1 av disse virksomhetene ble det opplyst under tilsynet at slaktekylling med beinbrudd rutinemessig ble hengt opp på slaktelinja. Dette er ikkje lov.

Dyr som ikke føres til avlivingsstedet umiddelbart etter ankomst til slakteriet, skal ha tilgang på drikkevann. Dersom summen av transporttid og oppstallingstid på slakteriet overstiger 18 timer, skal dyra fóres. Med tilgang på drikkevann menes en reell tilgang, noe som innebærer blant annet egnede drikkeanretninger for den aktuelle dyrearten. 
 
Ingen av virksomhetene hadde egnede løsninger for å gi slaktekyllingene vann eller fôr.

I et tilfelle ble det observert en slaktekylling som hang fast etter vingen. Vingen var blitt klemt mellom lokket og veggen i transportkassen. Vingen hadde sannsynligvis kommet i klem ved lukking av lokket før transporten, og den har derfor hatt unødig stress og lidelse gjennom hele transporten. Dette medførte varsel om vedtak om å gjennomføre tiltak som forhindrer at slaktekyllinger kommer til skade eller blir påført vesentlige lidelser under transport til slakteriet. I to virksomheter var konteinerne som ble brukt i en slik forfatning at de lett kunne skade kyllingene. Konteinerne hadde metallspiler som stakk ut, hull i hjørner og luker som ikke fungerte riktig. Virksomhetene fikk varsel om vedtak om å påse at alle konteinerne de brukte var i forsvarlig stand. 
 
Tre virksomheter brukte konteinere som ikke hadde tørket etter vask og desinfeksjon. Ved ugunstige/kalde værforhold er dette en ekstra belastning for dyrene. Islagte kasser under transport i minusgrader.

En virksomhet hadde også ansvaret for plukking av slaktekyllingene. Det ble oppgitt at disse ble
båret etter en fot, noe som er i strid med regelverket. Det ble gitt varsel om vedtak om å endre plukkemetode


For å redusere transportdødelighet under lange transporter om vinteren, hadde en virksomhet i sin avviksbehandling satt en nedre grense på -8 grader Celsius. Likevel opplyste sjåfører og ansvarlig for transportfirmaet, at det ikke var satt noen temperaturgrenser


Mange av avvikene går imidlertid på helt grunnleggende krav i dyrevelferdsloven og resultatene viser tydelig at dyrevelferden i slaktekyllingbesetningene må bli bedre.

Heller ikkje hos kyllingprodusentane er tilstanden god:

Når det gjelder strøkvalitet, går avvikene på hardt, fuktig og klinete strø, noe som medfører at dyra får sviskader på beina og i alvorlige tilfeller sviskader på brystet. Mer enn 1/3 av besetningene (53) hadde avvik på dette punktet. Fast strø med skorpe hindrer også dyra å kunne utføre strøbading, noe som er en viktig del av dyras naturlige atferd.

Mangler ved kravene til lysprogram var det kravpunktet som hadde flest avvik etter strøkvaliteten (34). Manglene gikk ut på at dyra fikk for korte mørkeperioder til hvile.

I forbindelse med prosjektet ble det avdekket brudd både på temperaturkrav og luftkvalitet ved måling av for høye konsentrasjoner av karbondioksid men i de fleste tilfeller for høye konsentrasjoner av ammoniakk (21). Ammoniakk er en gass som utvikles fra dyras avføring. Uheldige konsentrasjoner av gasser er skadelig for dyra, ved at den skader cellene. Vitenskapelige studier viser at når fjørfe får mulighet til å velge, foretrekker de å være i et miljø med så lavt ammoniakknivå som mulig, Høye konsentrasjoner av ammoniakk er vist å gi redusert tilvekst og økt fôrforbruk. Inneklima de første tre leveukene har også stor betydning for utviklingen av sjukdommen ascites (sirkulasjonssvikt).

Det ble avdekket brudd på kravene til både fri tilgang på fôr og mange nok spiseplasser, slik at alle dyra kan spise samtidig ved begrenset fôrtilgang (12). Det ble også avdekket brudd på vanntilgang. Dette gikk på tilgjengelige drikkeplasser og fri tilgang på vann (vannet var stengt av en periode). Fjørfe skal ha fri tilgang på vann av god kvalitet. Dårlig vannkvalitet gir dårlig dyrevelferd og produksjon, og risiko for sjukdom.


Det ble avdekket flere brudd på rutiner for uttak av og håndtering av sjuke og skadde dyr (12). Det var på dette punktet ble det fattet flest vedtak uten forhåndsvarsel (3 besetninger). Dyrevelferdsloven krever at den som holder husdyr, skal sørge for å ha nok kunnskap og kompetanse til å behandle dyra godt, slik at de beskyttes mot unødig lidelse. Dyreeier har ansvar for dyras velferd, og det er avgjørende for dyrevelferden av sjuke og skadde dyr oppdages ved det daglige tilsynet og gis forsvarlig behandling, herunder å avlives når det er nødvendig. Det å se sjuke og skadde dyr og gi dem rett behandling, er en vesentlig del av kompetansekravet i slaktekyllingproduksjonen, og det er en viktig oppgave i de daglige tilsynene av dyra. Dette er også grunnen til at dyra skal ha minimum to daglige fysiske tilsyn, et punkt hvor det i løpet av prosjektperioden også ble avdekket flere brudd (10).