Gå til hovedinnhold

Farlege dyresjukdommar har dramatiske følger.


Med døden på jobb

Trykt i Vårt Land som lesarbrev 5.februar 2012.

Eg havna som veterinær i høst oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Dyr begynte å dø. Det vart slått krisealarm.

Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom dei stinkande kadavera for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit. Auger og tarm var hakka ut av ravnar, det rann blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan vere livsfarleg. På verdsbasis drep miltbrann eit ukjent antal menneske kvart år.

I følge FN er 75 prosent av virus, bakterier, sopp som har dukka opp siste tiåret, sjukdomar som smittar mellom menneske og dyr. På verdsbasis drep desse eit ukjent antal millionar menneske kvart år. I landbruksmeldinga er det peikt på som viktig å styrke samarbeidet mellom veterinærar og humant helsepersonell. For å sikre human helse blir samarbeidet mellom dyrlegar og legar stadig viktigare.
Miltbrann, eller Bacillus Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Miltbrann er ein av zoonosene som av WHO (verdens helseorganisasjon) omtaler som neglisjert, i skuggen av fugleinfluensa og svineinfluensa.

Under ein sermoni i Roma i juni 2011 erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda. Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga av dampmaskina førte til at ein kunne sende levende kveg over store avstander med jernbane og skip. Konsekvensene var katastrofale, og fra 1857 til 1866 blei Europa nesten ribba for storfe. Gjennom heile historia har kvegpesten ført med seg død og fordervelse.
Kvegpest (cattle plague) er ein dyresjukdom. Den rammar ikkje menneske. Men dør dyr, dør folk og i store delar av verda er dette framleis virkeligheten.

For å bekjempe sjukdommane krevs samarbeid mellom humanmedisin og veterinærar. Vi snakkar om one health, også omtalt som medisin for det 21.århundre. One health ei tilnærming som inkluderer både humanmedisinske og veterinærmedisinske aspekt, gjerne også antropologiske då endra matvanar, levesett og landbruksstruktur fører til endra smittevegar og utsette grupper.
På lista over oversette zoonosene finn ein også tuberkulose hos ku. Tuberkulose er eit omfattande problem blant storfe i Storbritannia, og i 2009 kosta kampen mot sjukdomen britiske skattebetalarar 87 millionar pund. På verdsbasis finst det idag inga oversikt over kor mange som vert smitta av kyr med tuberkolose, eller «Mycobacterium Bovis», som bakterien heiter.

Det er sjeldan ein ser utbrot som miltbrannsutbrotet i Sverige i 2011 på nært hald. Å bekjempe ein slik sjukdom i felt krev ei rekke tid- og kostnadskrevande sikringstiltak. Desse tiltaka er i stor grad usynlege for allmennheita. Det same er andre omfattande tiltak som vert igangsett for å utelate blant anna mistanke om Blåtunge, Munn og klauvsjuke. Mange ville blitt overraska om dei visste kor store ressursar som kvar dag vert brukt for å spare samfunnet for dei kostnadene utbrot ville ha medført, og i front står ofte veterinærar. Æra for kvegpestens fall tilhøyrer stordyrveterinærar som bekjempa sjukdomen i felt, ofte i krigsherja områder.

Utryddinga av kvegpest er ein milepæle. Ei lang rekke sjukdomar gjenstår å få bukt med. Dør dyr, dør folk. Problemet er aukande, ikkje på veg bort. Difor er det viktig one health, blir vektlagt i landbruksmeldinga.

Anne Viken, veterinær

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb