Gå til hovedinnhold

Kvifor skal det alltid vere valkar og strekkmerker når kvinner blir framstilt som legitimt naturlege?

Når Marianne Aulie poserer naken, blir folk forbanna. Når Helle Vaagland med sine valgar og flesk poserer uten kler, er det morsomt. Fordi Vaagland liksom er så naturleg. Flesk og valker er naturleg.

No flasher Vestforld Bygdekvinnelag puppa.  Det gjer ingenting å vise fram strekkmerker og valker. Greit nok. Men når skal det bli lov å vise fram pene kroppar utan å bli beskulda for å skape kroppskompeks eller vere kroppsfokusert/ pornografisk? Det er like kroppsfokusert å vise fram rynker, flesk og strekkmerker. Fokuset er jo på kropp. Og kropp uten fleks og strekkmerker er like naturleg som kropp uten.

Bonde og småbrukarlaget meiner for eksempel at den østerikske bondekalendaren er pornografisk. Det kan neppe henge saman med anna enn at det er unge, pene mennesker ein viser fram. Dei er også meir påkledde enn Vestfolk Bygdekvinnelag. Ikkje ein pupp viser. Logikken er: unge, pene lettkledde mennesker er pornografisk. Gamle er det ikkje, sjølv om dei viser meir kropp. Unge er unaturleg, gamle naturleg.

Den naturlege kvinna er kvinna med valkete, falma og feit kropp. Gjerne med litt strekkmerker. Godt brukt. Litt slitt.

Det finst eit stort segment av damer som verken har feite valkar, hengevom, slappe lår og strekkmerker. Dei er også naturlege. Men om dei kaster kleda, er det pornografisk.

Å vere slank og pen er ikkje unaturleg. Ein treng ikkje vere modell for å sjå ut som ein modell. Ein treng  ikkje verken silikon eller personlig trener for å ha ein flott naturleg kropp.

Kvinneidealet i vår tid er merkelig. Det er jo politisk ukorrekt å vise fram naturleg, flott kropp. Det er usunt. Har du ingen valker, bør du faktisk kle på deg. Lat dei tjukke damene kaste kleda. Det skaper ingen kompleks. Det skapar ingen beskuldningar om pornografi. Dei med strekkmerker og valkar etter eit naturleg liv. Vi andre får beholde kleda på. Så får gutta seg ein positiv overaskelse når dei ser korleis naturlege kvinner faktisk ser ut.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb